-
1 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
2 amongst
1) (in the middle of: a house among the trees.) blant, mellom2) (in shares or parts to each person (in a group etc): Divide the chocolate amongst you.) imellomprep. \/əˈmʌŋst\/( mest britisk) se ➢ among -
3 barrister
'bæristə(a lawyer qualified to present cases in court.) (skranke)advokatadvokatsubst. \/ˈbærɪstə\/2) (hverdagslig, amer.) advokat -
4 bathe
beiƟ 1. verb1) (to put into water: He bathed his feet; I'll bathe your wounds.) bade2) (to go swimming: She bathes in the sea every day.) bade2. noun(an act of swimming: a midnight bathe.) bad; svømmetur- bather- bathingbadeIsubst. \/beɪħ\/bad (i det fri)go for a bathe gå og bade, gå for å ta seg et badhave a bathe ( utendørs) ta et badIIverb \/beɪħ\/1) bade, plassere i vann2) ( mest britisk) forklaring: bade i sjø, basseng e.l.3) skyllebathe one's eyes skylle øynene -
5 battery
'bætəriplural - batteries; noun1) (a series of two or more electric cells arranged to produce, or store, a current: a torch battery.) batteri2) (an arrangement of cages in which laying hens etc are kept.) bur i rekke til høns/fjærkre3) (a group of large guns (and the people manning them).) batteri4) (a long series: a battery of questions.) lang rekke, serieakkumulator--------batterisubst. \/ˈbætərɪ\/1) ( elektrisitet) batteri, akkumulator2) gruppe, sett, samling, serie3) ( militærvesen) batteri4) (mest britisk, rekke med trange dyrebur) batteri5) ( jus) mishandling, legemsbeskadigelse6) ( musikk) batteri, slagverkassault and battery ( jus) forklaring: det å true noen mens man har fysisk kontakt med dem -
6 beetroot
subst. \/ˈbiːtruːt\/(mest britisk, betevarieteten Beta vulgarisvar. vulgaris) bladbete, mangold, spinatbete -
7 budget
1. noun(any plan showing how money is to be spent: my budget for the month.) budsjett; overslag2. verb1) (to make a plan showing this: We must try to budget or we shall be in debt.) budsjettere, lage budsjett2) ((with for) to allow for (something) in a budget: I hadn't budgeted for a new car.) budsjettere medbudsjettIsubst. \/ˈbʌdʒɪt\/1) budsjett, statsbudsjett2) ( gammeldags) forråd, samling, haugbalance one's budget ikke bruke mer enn man har råd tilbudget plan budsjettplanIIverb \/ˈbʌdʒɪt\/budsjettere, sette opp et budsjett, planlegge økonomisk• we have to budget for the coming year to make sure all expences are coveredbudget for sette av pengerbudget one's time planlegge tiden sinbudgetted cost planlagte kostnaderwithin\/below budget under budsjettIIIadj. \/ˈbʌdʒɪt\/( mest britisk) rimelig, billig -
8 bugger
Isubst. \/ˈbʌɡə\/ (vulgært, mest britisk)1) ( nedsettende) sodomitt, soper, homse2) ( slang) jævel, faen, drittsekk, rakkernot give a bugger gi faen iIIverb \/ˈbʌɡə\/ ( vulgært)1) begå sodomi med, rævpule, ta bakfra2) skamfere, plagebugger about svime omkringbugger it! fy faen!, gi faen i det!bugger off! dra til helvete!bugger something up spolere noe• now you've buggered it up!bugger that! det gir jeg faen i!, det driter jeg i!I'm buggered if I know jeg vet faen ikke!, jeg vet da faen! -
9 candy
'kændiplural - candies; noun1) (sugar formed into a solid mass by boiling.) kandis, sukkertøy2) ((American) a sweet or sweets; (a piece of) confectionery: That child eats too much candy; Have a candy!) sukkertøy; godter(i)•- candied- candy flosssukkertøyIsubst. \/ˈkændɪ\/1) (amer.) søtsaker, slikkerier, godteri2) ( mest britisk) kandis3) (amer., slang) narkotika, hasj, sukkerbit med LSDIIverb \/ˈkændɪ\/glasere, kandisere, krystallisere (om sukker) -
10 cardboard city
subst.( mest britisk) slumområde (der folk bor i hytter av kartong) -
11 meat
mi:t(the flesh of animals or birds used as food: She does not eat meat; ( also adjective) What did you have for the meat course?) kjøtt- meatyessens--------kjerne--------kjøttsubst. \/miːt\/1) kjøtt, kjøttmat2) (om frukt, nøtter, egg e.l.) innmat, spiselig del, kjøtt3) (i f.eks. argument) essensen, kjernen, det vesentligeet problem som virkelig er noe å sette tennene i \/ et problem å bryne seg på4) (i f.eks. tekst) innhold, opplysninger, informasjon5) (amer.) bytte6) ( gammeldags) måltid7) (vulgært, slang) pikk8) (vulgært, slang, også kvinne som seksualobjekt) fitteall (that) meat and no potatoes bare kropp og ingen hjernebeat one's meat runke, onanerebutcher's meat forklaring: alt slaktekjøtt unntatt vilt, fjærfe og baconcold meat påleggfreeze meat lokalbedøvelse (gjennom frysing)meat analogue kjøtterstatningforklaring: noe en liker og som faller en enkelt å gjøre ( britisk) akkurat hva en trengerthe meat and potatoes of something den viktigste, mest grunnleggende delen av noemeat extract kjøttekstraktmeat grinder (amer.) kjøttkvernmeat tenderizer kjøttklubbe mørsaltone man's meat is another man's poison den enes død den annens brødstrong meat ( overført) kraftig kost -
12 Limey
subst. \/ˈlaɪmɪ\/ (amer. og austr., mest nedsettende)1) brite2) britisk sjømann3) britisk fartøy -
13 shadow
'ʃædəu 1. noun1) ((a patch of) shade on the ground etc caused by an object blocking the light: We are in the shadow of that building.) skygge2) ((in plural with the) darkness or partial darkness caused by lack of (direct) light: The child was afraid that wild animals were lurking in the shadows at the corner of his bedroom.) mørket, skyggen3) (a dark patch or area: You look tired - there are shadows under your eyes.) skygge4) (a very slight amount: There's not a shadow of doubt that he stole the money.) skygge, anelse, smule2. verb1) (to hide or darken with shadow: A broad hat shadowed her face.) skygge for, skjule2) (to follow closely, especially as a detective, spy etc: We shadowed him for a week.) skygge•- shadowy- shadowiness
- worn to a shadowfar--------skygge--------snev--------sporIsubst. \/ˈʃædəʊ\/1) ( også overført) skygge2) mørke, mørkt område3) øyenskygge4) ly, beskyttelse5) antydning, smule, anelse6) skygge, fast ledsager7) (britisk, politikk) skygge-frightened\/afraid of one's (own) shadow engstelig, skuggereddlive in the shadow of somebody leve i skyggen av noenthe shadow of death dødens skyggeshadows skumring, tusmørke, skyggeto a shadow utslittIIverb \/ˈʃædəʊ\/1) gi skygge2) ( mest poetisk) kaste skygge over, formørke3) skygge4) ( billedkunst) skyggelegge5) ( opplæring) følge etter som en skygge, gå i hælene på6) (britisk, politikk) være skyggestatsråd, være skyggeregjeringshadowed innhyllet i skygge, i skyggenshadow forth skissere, antyde -
14 tinker
'tiŋkə 1. noun(a person who travels around like a gypsy, mending kettles, pans etc.) kjeleflikker; kramkar; fant, tater2. verb(often with about or around) to fiddle, or work in an unskilled way, with machinery etc: He enjoys tinkering around (with car engines). flikke, lappe; fikle medIsubst. \/ˈtɪŋkə\/1) ( gammeldags) kjeleflikker, kannestøper (også overført)2) altmuligmann, tusenkunstner3) (britisk, hverdagslig) rakkerunge4) (britisk, irsk, mest nedsettende) tater, fant, sigøyner5) klønet forsøk (på å reparere noe), lappverkhave a tinker at klusse mednot give a tinker's damn\/cuss\/curse ( hverdagslig) gi blanke i, gi blaffen inot worth a tinker's damn\/cuss\/curse ( hverdagslig) ikke verdt fem flate øre, ikke verdt et rødt øreswear like a tinker banne så det lyserIIverb \/ˈtɪŋkə\/1) reparere, flikke (på), lappe (sammen), fikse på, mekke2) vandre omkring som kjeleflikker, arbeide som kjeleflikker3) pusle medtinker up reparere, flikke (på), lappe (sammen), fikse påtinker with fikle med -
15 bang
bæŋ 1. noun1) (a sudden loud noise: The door shut with a bang.) hardt slag2) (a blow or knock: a bang on the head from a falling branch.) knall, smell2. verb1) (to close with a sudden loud noise: He banged the door.) smelle, slå igjen2) (to hit or strike violently, often making a loud noise: The child banged his drum; He banged the book down angrily on the table.) slå3) (to make a sudden loud noise: We could hear the fireworks banging in the distance.) smelle, dundre•- bangerslagIsubst. \/bæŋ\/1) slag, smell, knall, skrall, brak2) (hverdagslig, amer.) fart, futt3) (hverdagslig, amer.) spenning4) (EDB, mest amer.) utropstegn5) ( vulgært) knull, sexpartnerbangs lugg, pannelugggo off\/over with a bang ( hverdagslig) bli en knallsuksesssonic bang lydmursmellwith a bang med et brak, med et smell, pladaskIIverb \/bæŋ\/1) banke, dunke, smelle til, smelle igjen, dundre2) ( sport) treffe, råke, slå (en ball)3) (vulgært, om mann) knulle4) (amer.) klippe pannelugg5) ( slang) sette (rusgift)sprøyte på seg selv, sette seg et skuddbang about eller bang around romsterebang away at something hamre løs på noe plaffe løs på noebang someone up (britisk, hverdagslig) sette noen i fengselbang something up slå noe i stykkerIIIadv. \/bæŋ\/( hverdagslig) akkurat, nøyaktigbang in the middle akkurat midt i, akkurat midt påbang on course på helt riktig sporbang on time helt presis, til akkurat riktig tidbang up to date helt modernebe bang on være perfekt, være helt riktigIVinterj. \/bæŋ\/bom, pang, vipsgo bang eksplodere, smelle -
16 bay
bei I noun(a wide inward bend of a coastline: anchored in the bay; Botany Bay.) bukt, vikII noun(a separate compartment, area or room etc (usually one of several) set aside for a special purpose: a bay in a library.) avdeling; båsIII 1. adjective((of horses) reddish-brown in colour.) rødbrun (hest)2. noun((also bay tree) the laurel tree, the leaves of which are used for seasoning and in victory wreaths.) laurbær(tre/-blad)3. verb((especially of large dogs) to bark: The hounds bayed at the fox.) bjeffe, gneldrebukt--------nisje--------vikIsubst. \/beɪ\/1) ( tresorten Laurus nobilis) laurbær, laurbærtre2) laurbærkransIIsubst. \/beɪ\/1) bukt2) innskjæring (av sletteland i fjellkjede)IIIsubst. \/beɪ\/1) nisje, lomme, lite rom, del av rom, bås, avlukke2) ( arkitektur) nisje, karnapp, alkove3) (i fly, bil e.l.) rom4) (britisk, jernbane) endeplattformIVsubst. \/beɪ\/1) ( jakt) hals(ing), bjeffing, gjøing, glam, standhals2) ( overført) desperat situasjonstand at bay eller be at bay holde avstand til, gjøre front mot snu seg mot, ikke gi segVsubst. \/beɪ\/brun hestVIverb \/beɪ\/1) ( mest om stor hund eller ulv) bjeffe, ule2) ( overført) kjefte, forlange (med rop eller skrik)3) ( jakt) sette (vilt)bay (for) the moon se ➢ moonVIIadj. \/beɪ\/( om hest) brun -
17 grammar school
1) (a type of secondary school.) gymnas; latinskole2) ((American) a primary school.) grunnskolesubst. \/ˈɡræməskuːl\/1) (britisk, mest historisk) gymnas2) ( i USA) forklaring: treårig skole for elever mellom 9 og 12 år -
18 high table
subst. \/ˌhaɪˈteɪbl\/(britisk, akademisk) honnørbord, forklaring: bord i spisesal, spesielt på en plattform, der de mest betydningsfulle personene sitter -
19 hospital
'hospitl(a building or group of buil-dings where people who are ill or injured are given treatment: After the train crash, the injured people were taken to hospital.) sykehus, hospital- hospitalise
- hospitalization
- hospitalisationhospitalsubst. \/ˈhɒspɪtl\/1) sykehus, lasarett2) dyreklinikk3) (britisk, jus) veldedighetsinstitusjon, stiftelse (for fattige, barn e.l, brukes nå mest i egennavn)4) ( historisk) institusjon tilhørende Johanitterridderne5) (reparasjons)verkstedgo to hospital komme på sykehus, havne på sykehus, legges inn på sykehusbe in hospital ligge på sykehus, være på sykehus -
20 outlander
subst. \/ˈaʊtˌlændə\/1) ( mest poetisk) utlending, fremmed2) ( spesielt britisk) ikke-engelsk3) (flertall, sørafr.) ikke-boere i Transvaal
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Adam Smith — (5. juni 1723 1790) var en britisk/skotsk økonom. Han kaldes også for liberalismens fader. Adam Smith blev født i Kirkcaldy, Skotland. Han studerede på universiteterne i Glasgow og Oxford. I 1751 blev han professor ved Glasgow universitet, hvor… … Danske encyklopædi
New Zealand — er lidt større end England. Landet består af to store øer, kaldet Nordøen og Sydøen. Fra nordspidsen af Nordøen til sydspidsen af Sydøen er der 1600 kilometer. Landet ligger mellem 30 og 50 grader sydlig bredde, dvs. det ligger ret langt mod… … Danske encyklopædi
